"OPEN
SOURCE OSLO?"
Amanda Steggell, April 05
(For Oslo Byforum)
Nylig kom min
sønn hjem fra Uranienborg skole med en lekseoppgave som fikk meg til
å se rødt! Han hadde blitt bedt om å presentere sitt prosjekt
som en Microsoft Powerpoint presentasjon, ikke særlig overraskende ettersom
Uranienborg, som de fleste skoler i Oslo, fremdeles bruker Windows som sitt
operativsystem selv om et langt mer demokratisk og økonomisk lønnsomt
operativsystem basert på Åpen Kildekode, nemlig Skolelinux, kan
lastes ned helt gratis.
Selv om sønnen min altså fikk muligheten til å presentere
hjemmeleksen i et Microsoft format, er det i praksis vanskelig for ham å
presentere et arbeid han har gjort på hjemmemaskinen i et annet format
(eller å fortsette skolearbeidet hjemme), fordi for å kunne presentere
på skolen må arbeidet være Microsoft kombatibelt. For å
si det på en annen måte; Microsoft dokumenter trenger Microsoft
briller for å kunne leses, hvilket effektivt sørger for at alle
uten den nødvendige lisensen i praksis blir blinde! Som forelder må
jeg altså ut med 1100 kroner (prisen for en MS Office lisens, eller altså
riktige briller), bare for at min sønn skal få gjort skolearbeidet
sitt. Og det liker jeg ikke. Jeg liker heller ikke at Osloskolene kaster bort
skattepenger på løsninger fra Microsoft når gode, eller kanskje
langt bedre alternativer som f.eks. Skolelinux finnes lett tilgjengelig.
Skolelinux er bygget på det åpne operativsystemet Linux, og ble
initiert i 2001 av en gruppe mennesker som ble deprimert av det faktum at norske
elever og studenter ikke hadde tilgang til kildekoden bak programmene de var
forventet å bruke. I 2004 hadde ca. 80 skoler (av 3200 på landsbasis)
skiftet til Skolelinux, et tall som ifølge nettsiden deres nå har
økt til over 100. En liten, men ikke desto mindre signifikant økning
som indikerer at det virker! Open Office følger med i installasjonspakken
fra Skolelinux (men ikke eksklusivt) og inneholder funksjoner nesten nøyaktig
likt MS Office. Du kan også lese Microsoft-dokumenter med Open Office
(altså gratis briller!).
Det er deprimerende å fastslå at Microsoft fremdeles er den mest
synlige operatøren på det norske IT-markedet. Deres operativsystem,
nettleser og Office-pakke dominerer markedet, med noen unntak (som f.eks. nettservere).
Åpne kildekodeløsninger som Linux tilbyr et alternativ til dette
monopolet, alternativer som både er mer økonomiske, praktiske og
etiske for brukere i både offentlig og privat sektor.
Bergen kommune har gått langt i å bytte ut sine tidligere proprietære
Unix- og Microsoft Windows systemer, og er forberedt på å gå
lengre. For samarbeidet med leverandører som HP, IBM og Novell (som alle
idag baserer seg på Linux) gir et kostnadseffektivt alternativ. Når
IT-direktøren i Bergen argumenterer for Bergen kommunes valg, er det
økonomi og muligheten til å velge mellom flere leverandører
som står i fokus. Tanken er at økt konkurranse gir bedre og billigere
produkter.
Men hvis jeg skal argumentere for Open Source, er det ikke først og fremst
pengene, men de etiske sidene ved åpen kildekode som gjelder. I kontrast
til lukkede, proprietære systemer hvor adgang til koden er strengt forbudt,
tilbyr Open Source løsninger der kildekoden kan modifiseres, forbedres
og distribueres fritt. Alle modifikasjoner må redistribueres offentlig,
hvilket kommer fellesskapet til gode. At koden er åpen betyr at enhver
som oppdager en feil kan rapportere denne, hvilket ofte betyr at et verdensomspennende
nettverk av brukere med vidt forskjellig bakgrunn og motivasjon sammen søker
å finne en løsning på problemet.
Nå skal jeg ikke skjønnmale situasjonen fullstendig - en overgang
til Linux krever utvilsomt en stor investering i menneskelige ressurser gjennom
f.eks. kurs og annen opplæring. I tillegg skal eksisterende filer og arkiver
overføres fra sine nåværende (lukkede) formater til åpne
varianter (som kan leses både med eller uten briller). Men en nylig publisert
undersøkelse fra England omkring migrasjonen til åpne løsninger
viser tydelig at fordelene langt oppveier ulempene ved et systembytte; Reduksjon
av kostnader til programvarelisenser, store besparelser knyttet til oppgradering
av maskinvaren, forbedret stabilitet og sikkerhet, samt enklere og mer oversiktlig
administrasjon av store brukermiljøer. Disse resultatene er forøvrig
helt i tråd med konklusjonene fra tilsvarende norske rapporter, som f.eks.
Teleplans undersøkelse fra 2003. Så hva er problemet for Oslo?
Hvis Bergen har gjort det, hvorfor kan ikke Oslo? Et bedre spørsmål
er kanskje hvorfor Oslo Kommune skal bruke millioner av skattekroner på
en global gigant som Microsoft, i stedet for å basere seg på en
fritt tilgjengelig løsning med en stor og raskt voksende internasjonal
brukergruppe? Med Linux og åpen kildekode får man kort sagt bedre
avtalevilkår. Plattformer bygget på Linux tillater brukerne å
velge hvilke programmer man vil bruke (og hvordan!), og når man ønsker
å oppgradere. Med åpne løsninger er risikoen for å
utsettes for datavirus svært liten, og når man tenker på de
10.000 eksisterende virusvariantene som Windows-brukere (og systemansvarlige)
må slåss med, sier det seg selv at vedlikeholds- og sikkerhetsutgiftene
kan reduseres drastisk ved et systemskifte.
Muligens sliter Linux med et "hacker"-image, et mytisk vedheng fra
tidligere tider om revolusjonære, kvisete og bebrillede nerder i mørke
kjellere. Men det faktum at en rekke internasjonale storaktører på
markedet har valgt å basere all sin virksomhet på bruk av Linux
skulle kunne være med på å bryte ned noe av den myten. IBM
for eksempel baserer mye av sin virksomhet på vedlikehold, mens andre
- bl.a. en rekke mindre norske selskaper - baserer sin virksomhet på utvikling
eller distribusjon av rene installasjonspakker tilpasset den store majoriteten
av brukere som bare ønsker at ting skal fungere enklest og best mulig.
Her er vi kanskje inne på et annet hinder - nemlig alle dem som har kjøpt
og betalt sine Windows-lisenser og dermed er skeptiske til å skulle bytte
ut det trygge (om enn dyre) med noe nytt som attpåtil er gratis! (skummelt,
skummelt) Uansett hvor man står personlig synes det klart at fordelene
ved Linux er langt flere enn de negative sidene, spesielt når man snakker
om kommunens penger.
Flere skoler i Oslo har allerede tatt i bruk Skolelinux med bra resultat, på
tross av at Oslo-skolen har valgt å binde seg til en sentralisert løsning
som driftes av Siemens fram til 2009. Det er på tide at alle skoler i
Oslo følger deres eksempel og hjelper Utdanningsetaten i Oslo med å
ta det riktige valg når Siemens-avtalen løper ut.
Som Osloborger med tenåringssønner skulle jeg likt å se byen
investere i fremtiden i stedet for å klynge seg til gamle og utdaterte
vaner. Ved å slutte seg til rekken av byer over hele verden som har valgt
å gå over til Linux som hovedplattform, vil Oslo kunne bli en del
av en internasjonal bevegelse som oppmuntrer til kulturelt mangfold og positiv
globalisering. Ved å oppfordre skoler i Oslo til å ta i bruk Skolelinux
i sine datasystemer kan kommunen bidra til å gi fremtidens byborgere en
utdanning som vil forberede dem til en fremtid der utviklingen av et elektronisk
demokrati står i høysetet.